fbpx

5. juli 2019 - No Comments!

Jørgen Munkeby: Min absolutte favorittøvelse: ABA-øvelsen

Har du stått på øvingsrommet og kjedet deg over de samme terpete tekniske øvelsene om og om igjen? Skulle du ønske du hadde følelsen av å lage MUSIKK samtidig som du øver? Da er denne øvelsen midt i blinken for deg! Dette er ABA-øvelsen, og den tar kun ett minutt.

Skrevet av Jørgen Munkeby, saksofonist, gitarist, vokalist, komponist, multiinstrumentalist og produsent.

Kort og godt

På grunn av at øvelsen tar så kort tid, så finnes det heller ingen unnskyldning for å ikke gjøre denne øvelsen akkurat nå. Faktisk så anbefaler jeg på det sterkeste at du gjør ABA-øvelsen med én gang du er ferdig med å lese denne teksten.

Synes du øvelsen er morsom (noe jeg nesten kan garantere), så kan du jo bare gjøre den flere ganger. Hva med å gjøre den 30 ganger rett etter hverandre?

Selve øvelsen

  1. Sett en alarmklokke på ett minutt.
  2. Finn på en frase og repeter denne. Dette er A-delen.
  3. På et passende tidspunkt (som oftest etter omtrent 20-25 sekunder), finn på en ny frase som er kontrasterende til A-delen, og repeter denne. Dette er B-delen.
  4. På et nytt passende tidspunkt (som oftest når det er 25-20 sekunder igjen), begynner du å gradvis forvandle det du spiller til å bli lik A-delen igjen. Dette er forvandlingsfasen («morphing»).
  5. På det siste passende tidspunktet (ofte når det er 15-10 sekunder igjen) så spiller du A-delen igjen. Prøv å få den nøyaktig lik slik den var i starten av stykket, bortsett fra at den blir kortere denne gangen.

Øvelsen skal slutte akkurat når alarmklokken ringer og det har gått ett minutt. Prøv å avslutte på en musikalsk og tydelig avrundende måte.

Hva er kontraster? Hvorfor bruke disse?

B-delen skal være kontrasterende til A-delen. Kontraster i musikk er egenskaper ved de musikalske elementene som er forskjellige og gjør at deler og fraser skiller seg fra hverandre. Eksempler på slike kontraster kan være:

Lyst — mørkt
Sterkt — svakt
Fort — sakte
Trist – glad
Tett — åpent
Store intervaller — små intervaller
Melodisk — rytmisk

Ved at A-delen og B-delen er kontrasterende så blir dette lille improviserte ABA-stykket mer spennende å høre på siden strukturen blir tydeligere. Det gjør det også mye lettere og gøyere for deg selv å improvisere frem slike mini-stykker, siden disse kontrastene gir oss en følelse av at vi spiller musikk og ikke bare tørrtrener.

Hvorfor gjøre denne øvelsen?

Denne unike øvelsen vil hjelpe deg til å bli:

  • Bedre til å bruke musikalske kontraster
  • Bedre til å komponere musikk
  • Bedre til å improvisere
  • Bedre til å komme på gode musikalske ideer på stående fot
  • Bedre til å huske musikalske fraser og melodier
  • Bedre til å bedømme forløpet av tid, og hvor lang tid som har gått

Spill på hva du vil

Noe som gjør at denne øvelsen er ekstra anvendelig er at den kan gjøres helt uavhengig av hvilket instrument du spiller på. Øvelsen passer like godt for piano, saksofon, trommer, og vokal, og alt imellom. Du kan også gjøre øvelsen helt uten instrument, og i stedet kun lage lyder. Prøv å etterligne lyden av en apekatt med munnen din og bruk denne lyden i A-delen, mens du i B-delen trommer med fingrene på bordet for å etterligne lyden av regndråper som faller på biltak. Du vil bli overrasket over hvor lett man kan lage musikk av alle mulige lyder som til vanlig ikke blir oppfattet som musikk.

Spill inn

Jeg anbefaler også sterkt å ta opp når du gjør denne øvelsen. Du kan for eksempel laste ned en diktafon-app («Voice Recorder») på telefonen din. Da vil du fort oppdage hva du kan forbedre, og få ideer til hva du kan prøve på neste gang. Og så er det bare å sette på stoppeklokka og gjøre det én gang til.

Lykke til! Og ha det gøy med å lage musikk med ABA-øvelsen! Vil du at jeg skal hjelpe deg med dette, eller noe helt annet, kan du booke enetime med meg som en av få utvalgte SuperDuperinstruktører her.

Vennlig hilsen, Jørgen Munkeby

www.jorgenmunkeby.com

23. juni 2019 - No Comments!

Lage Thune Myrberget: Suksess er hva du gjør det til

"Dersom jeg tar de stikkene der, og slår dem ned på den trommen som står mellom beina mine...så begynner han kongen der borte å gå!"

Skrevet av Lage Thune Myrberget, trommeslager, komponist, musikkpedagog, redaktør av "trommer.no" og forfatter av "Virvel"-serien

Hva skal til for å gjøre suksess? Jeg intervjuet trommeslager Kim Ofstad for noen år siden og han svarte ganske presist: "Du må unne andre suksess!"

Hva ligger i det utsagnet? For å kunne unne andre noe må du være trygg. Du må vite hva du selv er god for. Du må vite hva andre er god for. Du heier på de andres kvaliteter, fordi du ser dem, og du sier det til dem. De vet at du verdsetter dem fordi du verdsetter andre. Du er en god kollega og vil mest sannsynlig kunne sole deg i glansen av gode kollegers suksess. Så den dagen du selv får suksess vil du også se hvem som heier på deg. Suksess avler suksess.

Hva er din definisjon av suksess? Streaming på Spotify? Trommesolo? Utgi egen musikk? Reise verden rundt? Hva er din drøm?

Suksess kan være så utrolig mye forskjellig. Det som er suksess for andre behøver ikke være din suksess. Du kan faktisk ende opp i en situasjon andre ser på som suksess, mens du selv ikke ser det slik. Det er ikke alltid du skjønner hva du har vært med på før det har gått litt tid. Du kan se tilbake på det med klokere øyne og oppdage verdier du ikke så den gang. Og så kan du unne deg selv en liten suksess - på nytt.

Jeg har lært at suksess er hva du gjør det til. Her er tre egne historier.

Historie én

Den gang jeg vokste opp var det kun én tv-kanal i Norge. NRK. Alt vi kunne se av trommeslagere kom gjennom tv-apparatet. Alle samtaler dreide seg om det vi så på tv. Drømmen min ble å spille på tv.

Jeg flyttet til Oslo og startet studier på Norges Musikkhøgskole i 1986. Da traff jeg Sven Ohrvik. En suveren pianist og arrangør som studerte på Universitetet. Vi spilte noen merkelige og tilsynelatende uviktige jobber for kor og korps gjennom det første året. Så ble vi med på en musikal i Kristiansund. Gøy å spille, men langt fra en suksess.

Men det skulle bare ta ett år før Sven fikk engasjement i NRK. Han ringte meg og lurte på om jeg ville være med å spille en serie med tv-programmer i beste sendetid på lørdagskvelden høsten 1987.

Vi hadde én dag med studioprøver og deretter sending. Der satt jeg i et rom på Marienlyst med 50 publikummere og fem kamera. Det nærmeste lyste rødt og vi satte igang. På tirsdagen leste jeg i avisen at programmet hadde hatt 1,3 millioner seere.

Faren med en slik suksess er at jeg kan komme i mål - alt for raskt. Uten å være klar over at drømmene dine like godt kunne vært å reise på verdensturné med Elton John.  

Historie to

Fire år etterpå sitter jeg backstage i Oslo Spektrum og drikker champagne med bandet til nettopp Elton John. Hva har skjedd?

Bransjebladet Musikkpraksis trengte en journalist som kunne skrive tester på trommeutstyr. For meg handlet det om å få tilgang til det nyeste utstyret først. Direkte fra leverandører. Lære alt om utstyret. Skrive om det. Få betalt.  

På den måten ble jeg oppdatert på alt av trommeutstyr - både akustisk og digitalt. Pluss at jeg fikk forhandlerpriser dersom jeg ville eie det sjøl. Det var en vinn- vinn- vinn-situasjon.  

En av Premiers store artister på denne tiden var Charlie Morgan. Han var studiotrommis i London og hadde gjort innspillinger med bl.a Kate Bush, Gary Moore og Elton John.

I flere år hadde Premier jobbet med en ny serie trommer: Signia. Ingen visste noe, men plutselig var det eneste trommesettet klart for verdensturné med Elton John. Charlie Morgan var trommeslageren og prøvene foregikk i all hemmelig - et eller annet sted i Oslo.  

Så får jeg en telefon: “Hei Lage. Do you wanna meet up with Charlie Morgan and have a look at our new Signia drumkit? sa Karen. Hun var marketing-ansvarlig for Premier og ringte meg i Oslo. To timer senere ringte Charlie og vi hadde en avtale.  

Elton John og bandet hans hadde nå inntatt Oslo Spektrum, og jeg og Charlie hadde en avtale.

Charlie møter meg ved artistinngangen og tar meg med ned i salen. Der får jeg overhøre prøver og gjennomgang av enkeltlåter til morgendagens turnéstart. Etter prøvene fikk jeg en grundig gjennomgang av oppsettet og hele prosessen med å utvikle trommene.

Charlie var en suveren fyr og vi fant tonen. “Would you like a ticket for tomorrows opening show?” Dagen etter satt jeg på VIP-plass og så sceneteppet til Versace gå opp for verdensturneen.

Etter konserten ble jeg geleidet backstage i Spektrum. På vei ned hilser jeg på Elton og møter gutta i bandet. Så sitter vi der og drikker champagne mens vi snakker om kveldens show, livet og musikken.

Fra å drømme om tv-spilling fikk jeg plutselig innblikk i turnélivet. Jeg hadde ikke tenkt tanken på å reise verden rundt og spille med Elton John. Men det hadde Charlie Morgan drømt.

Drømmer du stort nok? Drømmer du faktisk det du drømmer om? Eller begrenser du deg?

Historie tre

Her kommer den siste historien. Den handler om at du ikke alltid ser alvoret - før det er gått noen år. Og bra er det 🙂

På 90-tallet jobbet jeg mye i tv, teater og eventmarkedet. Blant annet spilte jeg fast med orkesterleder Bjørn Jørgensen. Han booket meg på en jobb 28. august 1993.

På dagen måtte vi ha prøver med kompet. Jeg kom kjørende oppover Karl Johan med trommer i bilen. Da jeg kom til Frederiks gate blinket jeg verken til høyre eller venstre. Jeg kjørte rett frem. Opp Slottsbakken. Stoppet foran vakten til Det kongelige slott. Han så på meg. Jeg så på ham. Navnet mitt sto på lista. Porten åpnet seg og to bærehjelper kom ut av sideinngangen på slottet.

Jobben var sølvbryllupet til kongeparet.

For å sikre at arrangementet ble en suksess skulle det være poloneseprøve. Dette høres kanskje rart ut? Jeg skal forklare.

Når kongefamilien feirer kommer det gjester fra hele verden. Det er ankomst, middag og deretter dans. Den offisielle dansen på slottet starter det med polonese. Det er en vals, men før den kommer en marsj. Gjestene marsjerer hånd i hånd gjennom slottets ganger og rom før de ender opp i ballsalen foran orkesteret. Da starter selve polonesen...

Kongefamilien og slottets ledelse skal være sikre på at alt skjer slik det skal på et slott. Hvor de skulle gå, tempo på marsjen, godkjenne valsen, tempo og lengde på både valsen og neste sang.

Vi rigget oss til i ballsalen, ruslet ut i naborommet og ser en balkongdør. Fra denne ser vi rett ned på Slottsplassen og hele vegen nedover Karl Johan. Da skjønner vi at det er denne balkongen som er fullsatt med kongelige hver 17. mai. Det hele er litt absurd. Og jeg skal spille trommer.

Prøvene foregår i ballsalen. Vi hilste på hele kongefamilien og administrasjonen. Det var en løs og fin tone. Prosedyre, rute, tempi og lengder ble avtalt, og alt var klart for morgendagens store sølvbryllupsmarkering.

Dagen var kommet. Vi satt på scenen med fullt storband. Slottet var fylt med over 200 prominente gjester fra kongeparets internasjonale og nasjonale vennekrets. NRK var på plass med sine kameraer og skulle overføre polonesen live. (Se fra 7:02) Dette ble også sendt videre til europeiske tv-stasjoner.

Jeg satt på trommestolen og hadde en nyskrevet trommemarsj på notestativet. Alle gjestene samlet seg bak det norske kongeparet. De sto oppstilt i enden av ballsalen. Hoffsjefen stiller seg opp foran dem. Han fanger mitt blikk. Jeg nikker. Han hevet en stav til tegn på at jeg skulle starte.

Da farer en tanke gjennom hodet mitt:

Her sitter jeg. En trommeslager fra Hamar. Jeg har en trommestikke i hver hånd. Dersom jeg tar de stikkene der, og slår dem ned på den trommen som står mellom beina mine...så begynner han kongen der borte å gå!

Og i det jeg starter å tromme stråler kongenparet opp - og så begynner han kongen å gå. Mot meg. Rusler bortover parketten i ballsalen opp mot scenekanten. Møter mitt blikk. Nikker “takk for i går,” og rusler videre på sin poloneserunde i slottet sitt.

Avslutning

Man kan le litt av det, men samtidig er det grunn til å tenke mer på hva som egentlig skjedde.

I et magisk øyeblikk sto den norske kongen og ventet på meg. Mine slag på trommen var det avtalte tegn for hva han skulle gjøre videre i livet. Og nok en gang gjorde jeg som avtalt. Og alle gleder seg.

Slik kan også jobben være for en trommeslager. Du har i noen sekunder makt over kongehuset og styrer nasjonen fremover i avtalt tempo.

Det er gøy å ha hatt ansvaret og “stått i krigen”. Det er jo helt ufarlig å tromme litt, men i overført betydning er det vi gjør mye mer enn å tromme litt.

Når det kommer til stykket handler det om et gigantisk samspill. Både over tid, ansvar, roller og ferdigheter.

Så tenk på dette neste gang du tar stikkene i hendene:

  1. Drøm ærlige drømmer som er store nok
  2. Du kan komme snublende nær nye drømmer
  3. Du kan ende opp med å styre landet.

Alt for Norge

27. mai 2019 - No Comments!

Martin Olsen: En liten historie om et talent som ble nybegynner i en alder av 32 år

Skrevet av Martin Olsen, dirigent, trombonist og komponist

Da jeg var i åtteårsalderen fikk jeg høre av min instruktør i det lokale skolekorpset at jeg var et naturtalent på euphonium. For en ung gutt som var middels god i fotball, hadde rommet fullt av modellfly og likte best å sitte alene og lage “fluer” med sitt fluebindersett, gikk disse ordene som en varm strøm gjennom kroppen.

Jeg smeltet i det øyeblikket sammen med instrumentet mitt på grunn av den varmen som oppstod av lærerens godhet. Instrumentet var en kilde til glede og selvtillit, og ble en del av min identitet og mitt selvbilde.

Forholdet varte helt frem til jeg bestemte meg for å bytte ut min faste partner siden barndommen med den frekke og friske trombonen i en alder av nitten år. Det nye og heftige forholdet resulterte i et studieløp som på grunn av overbelastning, ble avbrutt kort tid før min masterkonsert som skulle finne sted i 2007.

Den ekte spillegleden ble erstattet med prestisjejag og ønske om å bli best i løpet av urealistisk kort tid.

Jeg pakket bort trombonen og det skulle gå åtte år før et nytt sett med de to SlidoMix-flaskene, som ofte blir for tidlig tyntflytende og er ujevnt dosert, ble kjøpt inn i 2015.

Før vi jeg tar dere med videre på min musikalske reise, så vil jeg presisere at de fleste av dere trolig ikke har slike voldsomme ambisjoner som jeg hadde. Dere må sikkert jobbe med å finne inspirasjon og tid til å spille i en travel hverdag.

Jeg har selv fått en datter og har dermed mindre tid til å spille. Det gjør tiden dyrbar og spesiell.

Min erfaring fra studietiden er at for mye tid kan ha en dårlig innvirkning gjennom at man tilbringer for mye tid alene. Hvordan man forvalter den dyrebare tiden man har er det viktigste spørsmålet. Konkrete og smarte mål som er mulig å oppnå i reaktiv kort tid er en av nøklene til å øke mestring.

Mestring fører til økt spilleglede som igjen fører til ønske om å mestre nye ting. En sunn sirkel!

Hvor ofte hører vi ikke ord som ivrig amatør” og “glad amatør”. Ordet amatør er egentlig dekkende, da det betyr “en som elsker” en som gjør noe fordi en liker det.

Det har i den senere tid blitt meg klart, at kilden til denne positive betegnelsen av noe imperfekt ligger i evne til å akseptere det tekniske og musikalske nivået man har, kombinert med ønsket om å få så mye glede ut av det som mulig.

Som den Sørlendingen jeg er, så føles naturlig å predike mitt credo med en maritim twist. Derfor har jeg brukt tresjekte med hull i skroget som metafor for hvordan det er å være en messingblåser som ønsker å holde et nivå eller å utvikle seg. Gamle tresjekter tar alltid tar inn vann og man velger å konstant øse båten for å kunne seile videre.

Som musikere enten vi er amatører eller proffe, har vi alle sprekker og vi tar alltid inn vann. Det handler om å holde seg flytende, tette et par hull på veien og å nyte reisen!

Tilbake til begynnelsen av slutten. I en alder av 32, børstet jeg støvet av trombonen min og merket at det låt like håpløst som det gjorde for åtte år siden. Jeg bestemte meg for å utføre et eksperiment.

I to uker blåste jeg luft gjennom trombonen uten å forsøke å produsere en konkret tone, klang, styrkegrad eller artikulasjon. Det eneste jeg fokuserte på var å utføre dette på en meditativ måte uten å overaktivere de musklene som er virksomme under produksjon av klang. 

Etter at forholdet mellom kropp og instrument, som jeg kaller generator og forsterker, sakte men sikkert utviklet seg til det bedre, begynte leppene igjen å vibrere. Jeg hadde på det tidspunktet fått tilbake en halv oktav og bestemte meg for å prøve å bli medlem av et balkanband i Berlin.

 

Jeg vet i etterkant at det nærmest var et under at jeg fikk lov til å bli med der. De klarte på en aller annen måte å finne et oppgave til meg. Jeg ble satt til å spille etterslag med ett viktig krav og to andre mindre viktige:

1. Treff noten
2. Hold tempo
3. Spill alltid sterkt

Denne ville og uskolerte måten å spille på blåste klumpen ut av halsen og gav meg tilbake noe av den energien og aktiviteten man trenger for å flytte tilstrekkelig og riktig luft ut til leppene. Virkelig tømme seg for luft. Skritt for skritt har jeg videreutviklet de erfaringene jeg har gjort meg, og i løpet av de siste tre årene jobbet videre med mitt ambisiøse oppussingsprosjekt. 

På grunn av min meget lange omvei som messingblåser, har jeg fått en del erfaringer som mange ikke får. 

Det er jo ganske logisk! Dersom man går langt så ser man mer. Dersom man seiler motstrøms blir man kjent med skutens knirkende treverk og tau. Man får en fornemmelse, et instinkt og en forståelse for hvordan mange faktorer virker sammen i et system. Jeg gleder meg til å forklare deg hva jeg har lært på min ferd! 

Jeg har alltid med meg munnstykket når jeg er ute og sykler i Berlin. Når det lyser rødt finner jeg det frem og jobber med helt elementær ting som at luften ikke støter på unødvendige hindringer på veien ut til leppene (det var mitt lille tips for nå og ikke glem å følge med på trafikken!) 🙂 

Håper vi sees snart og husk at den som virkelig er lat, spiller litt hver dag! 

www.martinolsen.de