fbpx

Archives for mai 2020

7. mai 2020 - 1 comment.

Hedvig Montgomery: Øving kan ikke være et barns ansvar alene

"Dersom du vil at skal barnet ditt skal fortsette med en aktivitet etter at det har kommet i puberteten, trenger det å ha blitt sånn tålelig god på den i løpet av årene før."

         øving

Foto: Janne Rugland

Skrevet av Hedvig Montgomery, psykolog, foredragsholder, forfatter av den internasjonale bestselgende Foreldremagi-serien, samt at hun i samarbeid med Aftenposten har podcasten Foreldrekoden

 

Det som virkelig betyr noe

Musikk er fantastisk! Musikk er liv og sjel, uttrykk og glede på én gang. Men mange foreldre steiler, det er mye arbeid som faller på musikkforeldre. Og da tenker jeg ikke på korpsdugnader og loppemarkeder, men det arbeidet som virkelig betyr noe – å følge opp barnas øving. For øving kan ikke være et barns ansvar alene, de trenger oss foreldre. Så hvordan tenke rundt barnas øving og musikalske utvikling for å bli en super-øve-forelder?

Når vi får barn, kommer realitetsorienteringen raskt. Våre ideer om hvordan det skulle være, viser seg å møte et eget lite menneske med egne forutsetninger, egne meninger og egen personlighet. Det foreldrene hadde tenkt før barnet kom, må nå tilpasses akkurat dette barnet. Slik formes oppdragelsen i hver familie, for hvert eneste barn.

Mor hadde kanskje drømt om en håndballspiller, men poden har ikke balltekke. Far hadde kanskje sett frem til å lese høyt i timevis og lage egne historier sammen med sitt barn, men barnet har maur i buksa og kan ikke sitte i ro. Så får man finne en annen vei, en som passer begge og lager en ny måte for mor og far å tenke rundt barneoppdragelse på. Og som gir barnet det hun trenger av motstand, kunnskap og utvikling.

 

Når er foreldre for ambisiøse på barnas vegne? 

Når foreldre bare ser én side av barnet sitt eller når de ikke tilpasser sine ideer det barnet de faktisk har fått. Det er helt grunnleggende at barneoppdragelsen må få barnet til å føle seg god nok. Dersom foreldrenes prosjekter og tanker om hva barnet skal kunne, gjør at barnet konstant føler seg feil, at det ikke passer inn i familien eller at foreldrene helst skulle hatt et annet barn – ja, da har ambisjonene tatt overhånd over virkeligheten.

I USA har vi hatt diskusjonen rundt såkalte Tiger Moms i noen år nå. Diskusjonen har sitt utgangspunkt i asiatisk kultur, hvor det å være best er det viktigste målet for barneoppdragelsen. For selvsagt er det mulig å få mange flere barn til å gjøre det fantastisk enn det vi får til i både Norge og USA. Men gjør det barna lykkelige, fører det til lykkelige liv? Debatten blir raskt polarisert og gjør at vi ser  ”de andre” som dårlige foreldre.

Begge parter har litt rett. Barn trenger å få lære seg å øve, strekke seg og få mulighet til å bli noe mer enn sitt lateste jeg. De trenger å mislykkes, reise seg og prøve igjen, og lære at det er slik livet er. Samtidig blir barn som blir elsket for det de gjør og ikke for den de er, grunnleggende utrygge og grunnlaget for lykke er i liten grad til stede. Og rent grunnleggende trenger barn å få finne seg selv, slik de er.

 

Vil du at ditt barn skal bli maksimalt smart?

Barna trenger altså å finne sine evner og sitt uttrykk. Og her er musikken og korps så viktig. Å bli introdusert for et instrument, noter, å få det til å høres bra ut sammen – det er kanskje noe av det fineste vi kan gi barn. Vi vet at musikk fører til en enormt positiv utvikling av hjernen. Vil du at ditt barn skal bli maksimalt smart, er faktisk det å se om det er mulig for barnet å lære et instrument første bud.

BOOK GRATIS PRØVETIME NÅ!

Musikk får hjernen til å utvikles og den fører spesielt til den viktige integreringen, sammenkoblingen, av ulike deler av hjernen. Det lærer oss både å kjenne våre egne følelser og å være systematiske og fornuftige. Få ting kobler og følelser og fornuft bedre enn musikk – og det er kanskje akkurat dette som gjør oss til gode mennesker.

 

 

Prøving og feiling

Det er noen tommelfingerregler dersom du ønsker å introdusere dine barn for et instrument. Første er å finne en dyktig lærer eller instruktør. En som ser og oppmuntrer mer enn terper og kjefter. Foreldre er som regel dårlige pedagoger for egne barn, det gjelder selv for den som jobber som lærer til daglig. Så la noen annen gjøre grunnjobben. 

Foreldre bør holde seg til øving – og den bør skje i korte økter hvor det å prøve litt hver dag er viktigere enn å få til. Det er lett å bli for ivrig og ødelegge læregleden til barna ved å bli som en streng kostskolelærer. Barn lærer gjennom glede, prøving-og-feiling og i relasjon. Det vil si at de lærer sammen med en voksen de er trygg på. Så hold på relasjonen som det viktigste, ikke på det som skal læres. Uten relasjon, ingen læring.

Vit også at repetisjon er så uendelig viktig. Samme stykke, samme øvelse, samme bevegelse, samme fingersetting. Igjen og igjen. Ikke bli utålmodig, la det ta tid. 

LES OGSÅ: Noa Kageyama skriver om konsentrert øving

Selv legger jeg opp et litt variert program for mine barn, slik at ingen øving er stillestående. Variasjon, men samme aktiviteter på hver øving. Bruk gjerne lydspor å spille til i midten, og har du et barn som liker å spille fritt og komponere selv – der har du avslutningen på øvingen. Prøv deg litt frem, men bare ett stykke eller bare skalaer blir kjedelig for de fleste. Og sjekk meldinger fra læreren, hun skriver ofte opp hva de jobber med og da er det lettere å følge opp.

Påpek det som er bra, vis til fremgang og vær positiv. Kjeft fører til redde barn, og redde barn lærer ikke stort. 

Sett også interessen i en større sammenheng. Hør på musikk sammen, oppsøk steder hvor barnet kan se andre som spiller, og bruk Youtube for alt det er verdt. Men husk også hvor kort oppmerksomhet barna har. Timeslange konserter på vonde stoler, hvor hun må sitte helt stille, blir sjelden en suksess. 

 

For å lære bort til barn gjelder:

  • Korte økter, at det er gjennomførbart.
  • Gode lærere og instruktører hvis dere har muligheten. Barna hører mer på andre enn på deg.
  • Lag kos og god stemning rundt aktiviteten. Hent med et smil fra spilletimen, ha kakaoen klar etter øvingen, eller hva som nå fungerer for dere.
  • Husk at dere har god tid. Det er ikke nødvendig å være best som åtteåring for å være det som 20-åring. Men jevn øving hjelper.
  • Ha et program som barnet kan kjøre gjennom, men gi valg. «Vil du begynne med «Ja, vi elsker» eller «Norge i rødt, hvitt og blått?» Barnet må få påvirke sin egen øving.
  • Korte øvinger hver dag er bedre for hjernens utvikling enn en hard økt dagen før samspill. Prøv å husk på øvingen i hverdagen!
  • Når lekser, øving, idrett eller andre aktiviteter blir en kamp – ta et skritt tilbake. Hva er det egentlig som skjer? Du gjør garantert noe feil i situasjonen. Finn en annen måte, prøv noe nytt.
  • Ikke så musikalsk selv? Ikke si «bra» til alt du hører, du blir avslørt. Øv opp ditt eget øre i takt med at barnet blir flinkere, og spør gjerne om hjelp. «Det hørtes ut som du fikk til rytmen bedre der, stemmer det?» Indirekte ros, kalles det, og er veldig effektivt.

Og så får du se. Kanskje barnet ditt blir opptatt av noe helt annet? Følg med og vær forberedt på at selv musikkelskere kan få umusikalske barn og idrettsfantaster kan få sofa-glade barn.

Men vit én ting; skal barn fortsette med en aktivitet etter at de har kommet i puberteten, trenger de å ha blitt sånn tålelig gode på den i løpet av årene før. 

Hvis du ikke føler deg god på klarinetten som 13-åring, og de som er yngre enn deg gjør det omtrent like bra, så fortsetter du simpelthen ikke. Det er derfor øveøktene gjennom barneskolen har så mye å si også for årene som kommer.

Lykke til med øvingen alle sammen!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Published by: Superinstruktørene in Superblogg