Hva er nok?
2 timer? 4 timer? 8 timer? 12 timer?
Hvor mye er nok?
Går det an å øve for mye?
Er det et optimalt antall timer som man bør øve hver dag?

 

Skrevet av Noa Kageyama, fiolinist, prestasjonspsykolog ved Juilliard School i New York og grunnlegger av Bulletproof Musician

 

Hva sier musikerne?

Noen av de store kunstnerne på 1900-tallet har delt sine tanker rundt disse spørsmålene. Jeg husker å ha lest et intervju med Rubinstein for noen år siden hvor han uttalte at ingen burde øve mer enn fire timer om dagen. Han forklarte at hvis du trengte å øve mer enn fire timer om dagen, gjorde du det sannsynligvis ikke riktig.

Andre store artister har gitt uttrykk for lignende tanker. Fiolinisten Nathan Milstein sies å en gang ha spurt læreren sin, Leopold Auer, hvor mange timer om dagen han skulle øve. Auer svarte med å si: "Øv med fingrene, og du trenger hele dagen. Øv med tankene dine, og du vil gjøre mye på halvannen time. ”

Heifetz uttalte at han ikke trodde på å øve for mye, og at overdreven øving er "like ille som å øve for lite!" Han hevdet at han i gjennomsnitt ikke øvde mer enn tre timer per dag, og at øving på søndager var uaktuelt.

Dette er nok ikke en dårlig idé. En av mine egne lærere, Donald Weilerstein, foreslo en gang at jeg skulle etablere en 24-timers periode hver uke hvor jeg ikke fikk lov til å hente frem instrumentet mitt.

 

Hva sier psykologene?

Når det gjelder forståelse av ekspertise og ekspertprestasjoner, er psykolog Dr. Anders Ericsson kanskje verdens ledende autoritet. Hans forskning er grunnlaget for “10.000 timers regelen” som sier at det krever minst 10.000 timers (eller ti år) konsentrert øving for å oppnå et "ekspertnivå" innen et gitt område. For musikere kan det ta nærmere 25 år for å oppnå et internasjonalt elitenivå.

Legg merke til at den virkelige nøkkelen her ikke er mengden øving som kreves, siden det eksakte antall timer kan diskuteres, men typen øving som kreves for å oppnå et høyt nivå.

Med andre ord; bare å øve på autopliot vil ikke få deg dit du vil.

LES OGSÅ: Stian Larssen skriver om øving og muskelminne

 

Ukonsentrert øving

Har du noen gang lyttet til noen som øver? Eller har du noen gang hørt på deg selv for den saks skyld? Spill inn øvingen din. Hva legger du merke til når du hører gjennom opptaket?

De fleste musikere øver temmelig ukonsentrerte, enten de driver med repetisjon “øv denne passasjen ti ganger”, “øv på dette stykket i 30 minutter”, eller øver på autopilot.

Vi øver på autopilot når vi spiller gjennom stykket til vi hører noe vi ikke liker, stopper, gjentar passasjen igjen til det høres bedre ut. Deretter fortsetter vi å spille gjennom stykket til vi hører neste ting vi ikke er fornøyd med. Så starter prosessen på nytt.

 

Det er tre store problemer ved ukonsentrert øving

1. Det er bortkastet tid

Hvorfor? For det første foregår det veldig lite produktiv læring når vi øver på denne måten. Vi kan øve på et stykke i timer, dager eller uker, og fremdeles ikke føle at vi har forbedret oss så mye.

Enda verre er det at du faktisk graver deg ned i et hull ved å øve på denne måten. Ukonsentrert øving bidrar i verste fall til at du legger til deg uvaner som gjør det mer sannsynlig at du vil feile neste gang.

Det er vanskelig å korrigere disse uvanene i fremtiden. Da legger du mer jobb til mengden av fremtidig treningstid som må til for å fjerne disse uvanene.

Jeg jobbet en gang med en saksofonprofessor som var glad i å minne studentene sine om at "øving ikke gjør perfekt, øving gjør permanent." Det du øver inn sitter, enten du har øvd riktig eller galt.

2. Det gjør deg mindre selvsikker

Ukonsentrert øving kan faktisk redusere selvtilliten din, siden det er en del av deg som innser at du ikke vet hvordan du konsekvent kan oppnå resultatene du leter etter.

Selv om du oppnår en ganske høy suksessrate i de vanskeligste passasjene ved hjelp av ukonsentrert øving, og finner ut at du kan spikre den på hvert tredje, fjerde eller femte forsøk, vil selvtilliten din ikke vokse mye av dette. Ekte selvtillit under fremførelse kommer fra:

(a) å kunne spille riktig ti av ti forsøk

(b) å vite at dette ikke er en tilfeldighet, men at du kan gjenskape resultatet på oppfordring, fordi det viktigste er;

(c) at du vet nøyaktig hvorfor du spiller riktig eller feil. Dvs. at du vet nøyaktig hva du trenger å gjøre, fra et teknisk ståsted, for å spille passasjen perfekt - hver gang.

Du kan ikke være i stand til å spille perfekt ved første gjennomspilling, men det er derfor vi øver - for å forsterke de gode vanene til de er sterkere enn uvanene.

Det er litt som å prøve å dyrke en fin plen. I stedet for å kjempe en uendelig kamp mot ugresset, blir tiden bedre brukt til å dyrke gresset slik at det over tid vokser mer enn ugresset.

Vi har en tendens til å øve ubevisst, og deretter forsøke å prestere bevisst - og dette er ikke en god formel for å lykkes.

Vi har en tendens til å gå over i hyperanalytisk venstrehjerne-modus når vi skal opptre foran noen. Vel, hvis du har gjort det meste av øvingen ukonsentrert, vet du virkelig ikke hvordan du skal spille stykket ditt perfekt når det gjelder. Når hjernen din plutselig går i full bevisst modus, ender du opp med å nøle. Du vet ikke hvilke instrukser du skal gi hjernen din.

3. Det er skikkelig kjedelig

Å trene ukonsentrert er et ork. Musikk er nok en av de eneste ferdighetsbaserte aktivitetene hvor treningsmål måles i tidsenheter. Vi har alle hatt lærere som ber oss gå hjem og øve på en viss passasje x antall ganger, eller å øve x antall timer, ikke sant?

Det vi virkelig trenger er mer spesifikke øvingsmål - for eksempel, øv denne passasjen til den høres ut som _____, eller øv denne passasjen til du kan finne ut hvordan du får den til å høres ut som _____.

Tross alt spiller det ingen rolle hvor mye tid vi bruker på å øve på noe - dersom vi vet hvordan vi kan oppnå resultatene vi ønsker, og kan gjøre det hver gang på oppfordring.

 

Konsentrert øving

Så hva er konsentrert, eller bevisst, øving? Konsentrert øving er en systematisk og svært strukturert aktivitet, som, i mangel på et bedre ord, er vitenskapelig. I stedet for tankeløs prøving og feiling, er det en aktiv og gjennomtenkt prosess og eksperimentering med klare mål og hypoteser.

Fiolinisten Paul Kantor sa en gang at øvingsrommet skal være som et laboratorium, der man fritt kan tulle med forskjellige ideer, både musikalske og tekniske, for å se hvilken kombinasjon av ingredienser som gir resultatet du leter etter.

Konsentrert øving er ofte treg og tidkrevende, og innebærer repetisjon av små og veldig spesifikke deler av repertoaret ditt. For eksempel å bare jobbe med åpningsnotene eller én takt av stykket ditt for å sikre at den "snakker" akkurat slik du vil, i stedet for spille hele eller større deler av stykket.

 

Lytt til deg selv

Konsentrert øving innebærer å lytte mens du øver (i sanntid, men også via opptak), kontinuerlig på jakt etter nye måter å forbedre seg på. Dette betyr å virkelig lytte til hva som skjer, slik at du kan fortelle deg selv nøyaktig hva som gikk galt. Var for eksempel den første noten høy? Lav? For sterk? For myk? For hard? For kort? For lang?

La oss si at noten var for høy, for lang, og ikke med nok aksent på begynnelsen. Hvor høy var den? Litt? Mye? Hvor mye lenger var noten enn du ønsket at den skulle være? Hvor mye mer aksent ønsket du?

Ok, noten var litt ute av tune, bare bittelitt for lang, og krevde en mye tydeligere aksent for å være i samsvar med artikulasjonen og dynamikken i stykket. Så hvorfor var noten høy? Hva gjorde du? Hva må du gjøre for å sikre at noten er perfekt neste gang? Hvordan sikrer du at lengden er akkurat som du vil at den skal være, og hvordan får du en gjennomgående ren og tydelig aksent slik at begynnelsen på noten låter riktig?

La oss tenke oss at du spilte inn alt dette og kunne høre på hvordan dette siste forsøket hørtes ut. Gir den kombinasjonen av ingredienser det ønskede resultatet?

Med andre ord, formidler den kombinasjonen av pitch, lengde og aksent den stemningen, eller karakteren du ønsker å kommunisere til lytteren, og skjer det på en slik måte som du trodde det ville gjøre?

Få musikere tar seg tid til å stoppe og analysere hva som gikk galt, finne ut hvorfor det skjedde, og hvordan de kan rette opp feilen permanent.

Hvor mye skal jeg øve hver dag?

Du vil oppdage at konsentrert øving er veldig tappende, gitt den enorme mengden av ren energi som kreves for å holde full oppmerksomhet på oppgaven. Å trene mer enn én time om gangen er sannsynligvis uproduktivt, og mest sannsynlig, ikke engang mentalt eller følelsesmessig mulig.

Selv de mest dedikerte personene vil synes at det er vanskelig å øve mer enn fire timer om dagen.

Studier har variert lengden på daglig øving fra 1 time til 8 timer, og resultatene antyder at det ikke nødvendigvis er noen fordel av å trene mer enn 4 timer per dag. Gevinsten begynner faktisk å synke etter 2-timersmerket.

Nøkkelen er å holde oversikt over konsentrasjonsnivået du er i stand til å opprettholde.

 

5 tips for mer effektiv øving

1. Varighet

Hold øvingssøkter begrenset til en varighet som lar deg holde fokus. Dette kan være så kort som 10-20 minutter for yngre elever, og så lenge som 45-60 minutter for eldre elever.

2. Tidspunkt

Følg med på tider i løpet av dagen når du pleier å ha mest energi. Dette kan være tidlig om morgenen, eller rett før lunsj, etc. Prøv å øve i løpet av disse naturlig produktive periodene, da dette er tidspunktene du vil være i stand til å fokusere og tenke tydeligst.

3. Mål

Bruk en øvingsdagbok. Hold oversikt over øvingsmålene dine og hva du oppdager under øktene dine.

Nøkkelen til å komme inn i "sonen" når du øver, er å hele tiden vite hva du vil. Med andre ord, ha en klar idé om lyden du ønsker å produsere, en spesiell frasering du vil prøve, eller spesifikk artikulasjon, intonasjon, osv.

Når du finner ut noe, skriv det ned. Etter hvert som jeg øvde mer konsentrert, begynte jeg å lære så mye under øvingene at hvis jeg ikke skrev ned alt, ville jeg raskt ha glemt det.

4. Øv smartere, ikke vanskeligere

Noen ganger, hvis en bestemt passasje ikke låter slik vi vil ha den, betyr det bare at vi trenger å øve mer. Det er imidlertid også tider hvor vi ikke trenger å øve mer, men trenger en helt annen strategi eller teknikk.

Jeg husker at jeg slet med den venstre pizzicato-variasjonen i Paganinis 24. Caprice. Jeg ble frustrert og prøvde stadig hardere og hardere å få notene til å "snakke", men alt jeg fikk var ømme fingre, hvorav et par begynte å blø. Jeg innså at det måtte være en smartere, mer effektiv måte å nå målet mitt på.

I stedet for hardnakket å følge en strategi eller en teknikk som ikke fungerte for meg, tvang jeg meg til å slutte å øve på denne delen. Jeg prøvde å brainstorme forskjellige løsninger på problemet i løpet av et døgn, og skrev ned ideer for å prøve ut. Da jeg etterhvert følte at jeg kom frem til noen lovende løsninger, begynte jeg å eksperimentere.

Etter hvert kom jeg frem til en løsning som jeg jobbet med i løpet av den neste uken. Da jeg spilte stykket for læreren min, spurte han meg faktisk hvordan jeg fikk notene til å snakke så tydelig!

5. Problemløsningsmodell

Vurder denne 6-trinns generelle problemløsningsmodellen som er oppsummert nedenfor (tilpasset fra forskjellige problemløsninger jeg har funnet online).

1. Definer problemet (hvordan vil jeg at dette stykket/ uttrykket skal høres ut?)
2. Analyser problemet (hva er det som får det til å høres ut som dette?)
3. Identifiser potensielle løsninger (hva kan jeg finpusse/jobbe med for at det skal høres mer ut som jeg vil?)
4. Test de potensielle løsningene for å velge den beste (hvilke småjusteringer ser ut til å fungere best?)
5. Implementer den beste løsningen (gjør disse endringene permanente)
6. Overvåk implementering (fortsetter disse endringene å gi resultatene jeg leter etter?)

Eller enda enklere:

Sjekk ut denne modellen fra Daniel Coyles bok The Talent Code.

1. Velg et mål
2. Forsøk å nå målet
3. Evaluer gapet mellom målet og rekkevidden din
4. Gå tilbake til trinn 1.

Uansett om vi perfeksjonerer teknikken eller eksperimenterer med forskjellige musikalske ideer. Enhver idé som oppmuntrer til en smartere, mer systematisk aktiv tanke og tydelige målsettinger, vil bidra til å kutte ned på bortkastet, ueffektiv øvingstid.

Når alt kommer til alt, hvem vil tilbringe hele dagen i øvingsrommet?

Gå inn, få ting gjort og gå ut!

 

Oversatt og redigert av Stian Larssen med godkjenning fra Noa Kageyama.