Rekruttering og frafall

Å jobbe med rekruttering er som å vurdere hvor langt er et tau? Jo flere du spør, jo flere svar vil du få. Felles for mange av svarene er at de er basert på hukommelsen eller egne erfaringer. Sjelden kan man sammenligne erfaringer mellom korps eller forskjellige perioder i samme korps. Korpsstyret byttes ut med jevne mellomrom og kontinuiteten rammes.

I Superinstruktørene har vi flere rekrutteringsopplegg som gir resultater, sammensatt ut fra korpsenes behov. Vi har rekrutteringspakker som sikter mot på elevmassen på de aktuelle skolene, og med en etablert konverteringsrate på 5-10 % kan dette gi potensielt mange nye medlemmer.

Det er svært viktig at man har en oversikt over de resultatene rekrutteringen gir. Da kan man justere de forskjellige variablene som tilsammen gir et antall rekrutterte aspiranter. Alle som har vært borti noe som likner forskning vet at for å kvalitetssikre resultat er det avgjørende at man vet hvilke variabler man måler resultater av, og at man kun forandrer EN variabel for hver gang man sjekker, for at man skal kunne knytte en sammenheng til riktig variabel. Ellers blir det litt som å sammenligne epler og pærer – og du vet ikke hva du kan lese ut av resultatene. 

Derfor er det viktig at man ikke starter fra scratch og lager nytt rekrutteringsopplegg hvert år. Det er supert at korpsstyret har fått inn nye, flinke og engasjerte foreldre med godt humør og stå-på-vilje, men ta likevel utgangspunkt i det som er gjort tidligere, da kan man i alle fall sjekke sluttresultatet; flere eller færre nye aspiranter.

De to viktigste variablene
 

Men før man kommer dit er det lurt å se på de to viktigste variablene på lang sikt:

1. Prosentandel av potensiell elevmasse som starter i korpset hvert år
2. Prosentandel av korpselever man beholder etter hvert år
    

Og da kommer vi inn i kjernen av korpsdrift.

Det viktigste er ikke hvor mange som starter hvert år, det viktigste er hvor mange man beholder. 

Hvor mange man beholder hvert år kan måles i retensjonsrate. (Rentensjon - å holde tilbake). Hvor stor prosentandel av de nye aspirantene får man til å gå videre til år to. Og hvor mange av de som starter på år to får man til å gå videre til år tre? Dette kommer vi tilbake til.

Når vi rekrutterer tar vi utgangspunkt i de skolene og klassetrinnene (gjerne 2-5. trinn) korpset kan rekruttere fra. Det fiktive skolekorpset Høyblås kan rekruttere fra barneskolene Lilletjern og Karigata.

Vi erfarer at våre rekrutteringsrunder gjør at så mange som 80 % av barna ønsker å begynne i korpset i det vi er inne i klasserommet og har rekruttering. 

Men konkurransen om barnas tid er hardere enn tidligere. I dag er det ikke uvanlig at barn deltar på mange fritidsaktiviteter. Det er morsomt å henge med vennene sine, få nye venner og prøve mye forskjellig. Noen går på dans, håndball og teater og når vinteren kommer går de skirenn hver mandag og kjører slalåm i helgene. Og ikke glem PlayStation og sosiale medier! En uke har fremdeles bare 168 timer.

Som vi ser i tabellen over vil de 80 % interesserte barna reduseres ned til 5-10 % når barna får tenkt seg om, når foreldrene får deltatt i diskusjonen og når logistikken skal legges. Men med et så stort rekrutteringsgrunnlag som skolene i tabellen gir, vil en rekrutteringsrunde på Lilletjern og Karigata kunne gi et sted mellom 26 og 53 nye aspiranter. Det lyder forlokkende!

Men det er en del skjær i sjøen.

Om vi tar utgangspunkt i at et hvilket som helst skolekorps får inn 20 aspiranter vil mange rekrutteringsansvarlige si seg fornøyd. Det er et fint tall. Utfordringen med rekrutteringen, og korpsdrift i seg selv, er ikke å få inn flest mulig.

Utfordringen ligger vel så mye i hvor mange av disse 20 man statistisk sett beholder, som animasjonen under tydelig viser.

Rate meg her og rate meg der...

Og da er vi tilbake til hvor mange man beholder. Retensjonsrate, dvs. hvor stor prosentandel av et årskull fortsetter neste år. Vi oppsummerer:

• I gjennomsnitt slutter 40 % av elevene etter ett år
• I gjennomsnitt slutter 20 % av elevene etter to år
• I gjennomsnitt slutter 10 % av elevene etter tre år
   

Brannfakkel #1: Disse tallene er basert på våre egne tall gjennom 16 år, samt tall fra Norges musikkorpsforbund, og viser at 70 % av alle aspiranter som starter i skolekorps slutter i løpet av de tre første årene.

Vekstrate

Den aller viktigste måleenheten dere som skolekorps kan følge med på er vekstrate og er også et enkelt regnestykke:

Antall elever som starter høsten i år / Antall elever som startet høsten i fjor = Årlig vekstrate

• Dersom 33 elever er aktive i korpset ved oppstart høsten 2020 og 30 startet høsten 2019 blir regnestykket 33/30 som er årlig vekstrate 1,1.
   
• Dersom 33 elever er aktive i korpset ved oppstart høsten 2020 og 39 startet høsten 2019 blir regnestykket 33/39 som er årlig vekstrate 0,84.

Med en vekstrate over 1,0 vokser skolekorpset. Med en vekstrate under 1,0 blir korpset mindre.  Følg med på denne. Har dere negativ vekstrate må dere se på retensjonsraten for hvert enkelt korpsnivå.
 

Frafallet fortsetter

• I gjennomsnitt slutter 40 % av elevene etter ett år
• I gjennomsnitt slutter 20 % av elevene etter to år
• I gjennomsnitt slutter 10 % av elevene etter tre år
• I gjennomsnitt slutter 5 % av elevene etter fire år
• I gjennomsnitt slutter 2,5 % av elevene etter fem år

Ser du nøyere på den utvidede statistikken, ser du at frafallet halveres for hvert år. 40 / 20 / 10 /  5 / 2,5. Her er det en innsats å gjøre, spesielt for de tre første årene.

Hvorfor slutter nesten halvparten av alle aspirantene etter første år? Hvorfor slutter 70 % av elevene i løpet av de første tre årene?

I salgsspråket er det noe som heter kvalifisering av leads. Det betyr at det er bortkastet å forsøke å selge et produkt til noen du allerede vet ikke ønsker eller trenger dette produktet.

Kan det være at norske skolekorps bør være mer kritiske til hvem de tar inn i korpset? Vil en aspirant som har fire forskjellige fritidsaktiviteter ha tid og overskudd til å øve? For øver man ikke, får man ikke fremgang, og får man ikke fremgang fortsetter man ikke. Det er logisk. Kan man inngå en avtale om egenøving når eleven starter i korpset? 

LES OGSÅ: Hedvig Mongomery skriver om foreldrenes rolle i barnas egenøving.

Kan skolekorpsene være flinkere til å kvalifisere sine aspiranter før de begynner? Forespeiler man i rekrutteringsperioden at det å spille korps i realiteten er noe helt annet enn det man egentlig gjør på korpsøvelsene? Hvor mange trommeslagere med lopper i blodet har ikke fått gå amok med tøffe trommer på rekrutteringen, bare for å bli avspist med et lite triangel i samspill. "Husk pause!" "Spill kun etterslag på del B, ellers er du stille!"

Leier man inn en tryllekunstner for å holde rekrutteringskonsert får man kanskje mange til å starte, men får man mange til å fortsette når barna oppdager at tryllerier ikke inngår i de ukentlige korpsøvelsene?

Brannfakkel #2: 70 % av instruksjonskostnadene i et skolekorps går til elever som aldri når hovedkorpset. 

Om man ser på frafallet ser man at 70 % av instruksjonskostnadene til korpset går til elever som aldri kommer så langt som til hovedkorpset. Er det måter å få bedre valuta for pengene man bruker til instruksjon? Hvordan tar man vare på barna de første årene de er i korpset? Går aspirantene for lut og kaldt vann, mens HK-elevene får æren og oppmerksomheten. Hvordan tar man vare på foreldrene til barna? Får man disse til å føle seg velkommen, til å føle seg inkludert?

Skal barna ønske å fortsette i korpset må de føle mestring. For å føle mestring må man få til noe. For å få til noe må man øve. For å øve trenger man hjelp og positiv pushing fra foreldre. Det er derfor det er så viktig at foreldrene også blir inkludert i korpset, for de står i førstelinja når barnet skal øve hjemme. Det er faktisk akkurat så enkelt!

Brannfakkel #3 : Barna er på spilletime hos instruktør 0,5 timer hver uke. Tiden de ikke er på spilletime er 167,5 timer hver uke. Hvem er det som i virkeligheten har størst påvirkningskraft på mestring, progresjon og øving? Er det instruktør eller foreldre?

Vi glemmer ikke det sosiale

Neida. Vi glemmer ikke hva elevene får med seg av kunnskap og erfaringer i løpet av disse årene i skolekorpset, også for de 70 % som slutter i løpet av de første tre årene. Vi vet at skolekorps ikke har noen reservebenk, alle skal med og alle er like viktige. Det er inngravd i den norske folkesjela. Korps = inkludering. Og det er korpsbevegelsens største styrke. Vi glemmer ikke alt det positive barna får med seg:

• Vennskap
• Sosial trening
• Mulighet til å «henge» med og spille med eldre elever som holder et høyere nivå enn seg selv
• Mulighet til å skjønne hva det betyr å spille et instrument (livslang læring osv.)
• Sceneerfaring. Mot til å utøve/spille foran andre
• Korpsturer og aktiviteter
• Forskning viser klar sammenheng mellom å spille et instrument og evnen til å ta til seg kunnskap 

Dette gjør dette korpset til en verdifull fritidsaktivitet, men husk at det er dét det er. En fritidsaktivitet, ikke en konkurranse om å bli best mulig. Det er ikke i skolekorpset vi skal lete etter og dyrke enere, det er i egne talentprogrammer og gjennom musikklinjer og musikkhøgskoler.

Vi gjennomførte i vinter en liten spørreundersøkelse blant foreldrene til våre Superelever: "Hva er det viktigste for deg når du sender barnet ditt til musikkundervisning?" Tre svar gikk igjen hos svært mange:

1. Musikkglede
2. Trygghet
3. Mestring
    

Og det ligger helt på linje med det vi selv mener er viktigst ved undervisning. Trygge voksenpersoner formidler musikkglede hos barn ved å skape mestring. Det skal være gøy, men det skal også være lærerikt, og foreldrene må på banen for å følge opp barnas øving, ellers forsvinner fort mestringen, og da forsvinner også musikkgleden.

LES OGSÅ: Stian Larssen skriver om øving, muskelminne og viktigheten av repetisjon

Femårsplan

Men tilbake til tallene bak frafallet. Hva betyr alle disse tallene? Hvordan skal vi ta hensyn til dem? 

La oss se nærmere på hva dette betyr for hvert enkelt av de fem første korpsårene. Vi anbefaler at skolekorps rekrutterer nye aspiranter hvert år, fordi man også har frafall hvert år. Ellers får man etterslep.

Alle korps bør ha en rekrutterings- og retensjonsplan for hvert av de fem første alderstrinnene i korpset fordi elever slutter av forskjellige grunner på forskjellig nivå.

Ved å følge linje tre horisontalt i tabellen over ser vi at ti nye aspiranter blir til seks etter frafall på 40 % første år. Etter andre år har ytterligere 20 % av de opprinnelige ti falt fra, og fire gjenstår. Etter det femte året har totalt 77,5 % av aspirantene sluttet og bare to av de ti aspirantene som startet for fem år siden spiller i korpset fremdeles. Med en rekrutteringssyklus på ti nye aspiranter i året, vil man etter fem år ha en korpstilvekst på 18 musikanter. (6+4+3+2,5+2,3), ikke 50 aspiranter, som kanskje noen optimistiske i korpsstyret har regnet seg frem til.

Det er viktig å skjønne at man i løpet av de fem første årene har forskjellig frafall på de forskjellige korpsnivåene. Fremdeles snakker vi om de ti aspirantene i linje tre, og da regner vi netto tilvekst etter fem år som resterende førsteårsmusikanter (6 stk) + resterende andreårsmusikanter (4 stk) + resterende tredjeårsmusikanter (3 stk) + resterende fjerdeårsmusikanter (2,5 stk) + resterende femteårsmusikanter (2,3 stk) som til sammen gir tilvekst på (ca.) 18 musikanter i løpet av disse fem årene.

Så dersom korpsstyret ditt har en ambisjon om å rekruttere fem aspiranter hvert år i fem år for å doble korpsets nåværende størrelse på 25 musikanter, med begrunnelsen om at fem aspiranter hvert år i fem år blir 25 nye aspiranter, da har de ikke tatt høyde for forfallet som gjør at 16 av disse 25 allerede har sluttet om 5 år.