Archives for juni 2019

23. juni 2019 - No Comments!

Lage Thune Myrberget: Suksess er hva du gjør det til

"Dersom jeg tar de stikkene der, og slår dem ned på den trommen som står mellom beina mine...så begynner han kongen der borte å gå!"

Skrevet av Lage Thune Myrberget, trommeslager, komponist, musikkpedagog, redaktør av "trommer.no" og forfatter av "Virvel"-serien

Hva skal til for å gjøre suksess? Jeg intervjuet trommeslager Kim Ofstad for noen år siden og han svarte ganske presist: "Du må unne andre suksess!"

Hva ligger i det utsagnet? For å kunne unne andre noe må du være trygg. Du må vite hva du selv er god for. Du må vite hva andre er god for. Du heier på de andres kvaliteter, fordi du ser dem, og du sier det til dem. De vet at du verdsetter dem fordi du verdsetter andre. Du er en god kollega og vil mest sannsynlig kunne sole deg i glansen av gode kollegers suksess. Så den dagen du selv får suksess vil du også se hvem som heier på deg. Suksess avler suksess.

Hva er din definisjon av suksess? Streaming på Spotify? Trommesolo? Utgi egen musikk? Reise verden rundt? Hva er din drøm?

Suksess kan være så utrolig mye forskjellig. Det som er suksess for andre behøver ikke være din suksess. Du kan faktisk ende opp i en situasjon andre ser på som suksess, mens du selv ikke ser det slik. Det er ikke alltid du skjønner hva du har vært med på før det har gått litt tid. Du kan se tilbake på det med klokere øyne og oppdage verdier du ikke så den gang. Og så kan du unne deg selv en liten suksess - på nytt.

Jeg har lært at suksess er hva du gjør det til. Her er tre egne historier.

Historie én

Den gang jeg vokste opp var det kun én tv-kanal i Norge. NRK. Alt vi kunne se av trommeslagere kom gjennom tv-apparatet. Alle samtaler dreide seg om det vi så på tv. Drømmen min ble å spille på tv.

Jeg flyttet til Oslo og startet studier på Norges Musikkhøgskole i 1986. Da traff jeg Sven Ohrvik. En suveren pianist og arrangør som studerte på Universitetet. Vi spilte noen merkelige og tilsynelatende uviktige jobber for kor og korps gjennom det første året. Så ble vi med på en musikal i Kristiansund. Gøy å spille, men langt fra en suksess.

Men det skulle bare ta ett år før Sven fikk engasjement i NRK. Han ringte meg og lurte på om jeg ville være med å spille en serie med tv-programmer i beste sendetid på lørdagskvelden høsten 1987.

Vi hadde én dag med studioprøver og deretter sending. Der satt jeg i et rom på Marienlyst med 50 publikummere og fem kamera. Det nærmeste lyste rødt og vi satte igang. På tirsdagen leste jeg i avisen at programmet hadde hatt 1,3 millioner seere.

Faren med en slik suksess er at jeg kan komme i mål - alt for raskt. Uten å være klar over at drømmene dine like godt kunne vært å reise på verdensturné med Elton John.  

Historie to

Fire år etterpå sitter jeg backstage i Oslo Spektrum og drikker champagne med bandet til nettopp Elton John. Hva har skjedd?

Bransjebladet Musikkpraksis trengte en journalist som kunne skrive tester på trommeutstyr. For meg handlet det om å få tilgang til det nyeste utstyret først. Direkte fra leverandører. Lære alt om utstyret. Skrive om det. Få betalt.  

På den måten ble jeg oppdatert på alt av trommeutstyr - både akustisk og digitalt. Pluss at jeg fikk forhandlerpriser dersom jeg ville eie det sjøl. Det var en vinn- vinn- vinn-situasjon.  

En av Premiers store artister på denne tiden var Charlie Morgan. Han var studiotrommis i London og hadde gjort innspillinger med bl.a Kate Bush, Gary Moore og Elton John.

I flere år hadde Premier jobbet med en ny serie trommer: Signia. Ingen visste noe, men plutselig var det eneste trommesettet klart for verdensturné med Elton John. Charlie Morgan var trommeslageren og prøvene foregikk i all hemmelig - et eller annet sted i Oslo.  

Så får jeg en telefon: “Hei Lage. Do you wanna meet up with Charlie Morgan and have a look at our new Signia drumkit? sa Karen. Hun var marketing-ansvarlig for Premier og ringte meg i Oslo. To timer senere ringte Charlie og vi hadde en avtale.  

Elton John og bandet hans hadde nå inntatt Oslo Spektrum, og jeg og Charlie hadde en avtale.

Charlie møter meg ved artistinngangen og tar meg med ned i salen. Der får jeg overhøre prøver og gjennomgang av enkeltlåter til morgendagens turnéstart. Etter prøvene fikk jeg en grundig gjennomgang av oppsettet og hele prosessen med å utvikle trommene.

Charlie var en suveren fyr og vi fant tonen. “Would you like a ticket for tomorrows opening show?” Dagen etter satt jeg på VIP-plass og så sceneteppet til Versace gå opp for verdensturneen.

Etter konserten ble jeg geleidet backstage i Spektrum. På vei ned hilser jeg på Elton og møter gutta i bandet. Så sitter vi der og drikker champagne mens vi snakker om kveldens show, livet og musikken.

Fra å drømme om tv-spilling fikk jeg plutselig innblikk i turnélivet. Jeg hadde ikke tenkt tanken på å reise verden rundt og spille med Elton John. Men det hadde Charlie Morgan drømt.

Drømmer du stort nok? Drømmer du faktisk det du drømmer om? Eller begrenser du deg?

Historie tre

Her kommer den siste historien. Den handler om at du ikke alltid ser alvoret - før det er gått noen år. Og bra er det 🙂

På 90-tallet jobbet jeg mye i tv, teater og eventmarkedet. Blant annet spilte jeg fast med orkesterleder Bjørn Jørgensen. Han booket meg på en jobb 28. august 1993.

På dagen måtte vi ha prøver med kompet. Jeg kom kjørende oppover Karl Johan med trommer i bilen. Da jeg kom til Frederiks gate blinket jeg verken til høyre eller venstre. Jeg kjørte rett frem. Opp Slottsbakken. Stoppet foran vakten til Det kongelige slott. Han så på meg. Jeg så på ham. Navnet mitt sto på lista. Porten åpnet seg og to bærehjelper kom ut av sideinngangen på slottet.

Jobben var sølvbryllupet til kongeparet.

For å sikre at arrangementet ble en suksess skulle det være poloneseprøve. Dette høres kanskje rart ut? Jeg skal forklare.

Når kongefamilien feirer kommer det gjester fra hele verden. Det er ankomst, middag og deretter dans. Den offisielle dansen på slottet starter det med polonese. Det er en vals, men før den kommer en marsj. Gjestene marsjerer hånd i hånd gjennom slottets ganger og rom før de ender opp i ballsalen foran orkesteret. Da starter selve polonesen...

Kongefamilien og slottets ledelse skal være sikre på at alt skjer slik det skal på et slott. Hvor de skulle gå, tempo på marsjen, godkjenne valsen, tempo og lengde på både valsen og neste sang.

Vi rigget oss til i ballsalen, ruslet ut i naborommet og ser en balkongdør. Fra denne ser vi rett ned på Slottsplassen og hele vegen nedover Karl Johan. Da skjønner vi at det er denne balkongen som er fullsatt med kongelige hver 17. mai. Det hele er litt absurd. Og jeg skal spille trommer.

Prøvene foregår i ballsalen. Vi hilste på hele kongefamilien og administrasjonen. Det var en løs og fin tone. Prosedyre, rute, tempi og lengder ble avtalt, og alt var klart for morgendagens store sølvbryllupsmarkering.

Dagen var kommet. Vi satt på scenen med fullt storband. Slottet var fylt med over 200 prominente gjester fra kongeparets internasjonale og nasjonale vennekrets. NRK var på plass med sine kameraer og skulle overføre polonesen live. (Se fra 7:02) Dette ble også sendt videre til europeiske tv-stasjoner.

Jeg satt på trommestolen og hadde en nyskrevet trommemarsj på notestativet. Alle gjestene samlet seg bak det norske kongeparet. De sto oppstilt i enden av ballsalen. Hoffsjefen stiller seg opp foran dem. Han fanger mitt blikk. Jeg nikker. Han hevet en stav til tegn på at jeg skulle starte.

Da farer en tanke gjennom hodet mitt:

Her sitter jeg. En trommeslager fra Hamar. Jeg har en trommestikke i hver hånd. Dersom jeg tar de stikkene der, og slår dem ned på den trommen som står mellom beina mine...så begynner han kongen der borte å gå!

Og i det jeg starter å tromme stråler kongenparet opp - og så begynner han kongen å gå. Mot meg. Rusler bortover parketten i ballsalen opp mot scenekanten. Møter mitt blikk. Nikker “takk for i går,” og rusler videre på sin poloneserunde i slottet sitt.

Avslutning

Man kan le litt av det, men samtidig er det grunn til å tenke mer på hva som egentlig skjedde.

I et magisk øyeblikk sto den norske kongen og ventet på meg. Mine slag på trommen var det avtalte tegn for hva han skulle gjøre videre i livet. Og nok en gang gjorde jeg som avtalt. Og alle gleder seg.

Slik kan også jobben være for en trommeslager. Du har i noen sekunder makt over kongehuset og styrer nasjonen fremover i avtalt tempo.

Det er gøy å ha hatt ansvaret og “stått i krigen”. Det er jo helt ufarlig å tromme litt, men i overført betydning er det vi gjør mye mer enn å tromme litt.

Når det kommer til stykket handler det om et gigantisk samspill. Både over tid, ansvar, roller og ferdigheter.

Så tenk på dette neste gang du tar stikkene i hendene:

  1. Drøm ærlige drømmer som er store nok
  2. Du kan komme snublende nær nye drømmer
  3. Du kan ende opp med å styre landet.

Alt for Norge

Published by: Superinstruktørene in Superblogg