saksofon

Saksofonen er et musikkinstrument som er mye brukt i ulike former for musikk. I alt fra jazz, blues, ulike former for populærmusikk og storband til korps, klassiske saksofonensembler og i symfoniorkester har saksofon vært brukt. Saksofonen ble oppfunnet av den belgiske klarinettisten og instrumentmakeren Adolphe Sax rundt midten av 1840-årene. Til tross for at selve instrumentet som regel er laget av messing tilhører instrumentet treblåsfamilien. Dette fordi man kan si at den er utviklet etter prinsipper hentet fra klarinetten. Både klarinetten og saksofonen produserer nemlig lyd med et rørblad som er festet til et munnstykke. Rørbladet er som oftest en treflis tilvirket av bambus og det er når denne settes i vibrasjon av luftstrømmen at lyden oppstår. Ved å trykke på klaffer og knapper på instrumentkroppen manipulerer utøveren lengden på den sylindriske instrumentkroppen som i sin tid påvirker tonehøyden.

Hovedsaklig deles saksofonfamilien inn i 4 medlemmer: sopran-, alt-, tenor- og barytonsaksofon. Sopransaksofonen klinger høyest i tonehøyde og er stemt i bess. Altsaksofonen er større enn sopransaksofonen og klinger derfor litt dypere. Den er stemt i ess. Tenorsaksofonenen er større enn altsaksofonen og er stemt i bess, altså en oktav lavere enn sopransaksofonen. Lavest i tonehøyde er barytonsaksofonen som er stemt i ess, altså en oktav lavere enn altsaksofonen.

På grunn av den tilsynelatende logiske oppbygningen av klaffsystemet kan utøvere nå et visst nivå på relativt kort tid.

I saksofonundervisningen fokuseres det på ulike strategiske øvelser for å utvikle elevens ferdigheter på instrumentet. Tekniske nyanser i muskulaturen rundt munnen, munnhulen og magen er faktorer som påvirker lydproduksjonen på instrumentet. En fellesbetegnelse for dette er embouchure. Sammen med generell notelære er arbeid med en bevisstgjøring av dette en viktig del av saksofonundervisningen.

Ved å stimulere til utvikling av elevenes tekniske ferdigheter på musikkinstrumentet kan det i neste omgang fokuseres på sjangerforståelse hos eleven slik at eleven får et bevisst forhold til hvordan instrumentet kan brukes i ulike sammenhenger. Dette kan danne et utgangspunkt for mye glede både for utøver og lytter.

Tips til stell og vedlikehold av saksofonen:

Hvordan står det til med instrumentet ditt?
Har du klaviatur som henger seg fast eller dårlige puter? Hva med munnstykket ditt? Som treblåser har du mange ting å passe på.

Husk! Hardhendt behandling vil alltid gå ut over klaviaturet. Du er ofte sterkere enn det du tror du er.

Frakter du saksofonen din i en softbag kan du like gjerne bruke en plastpose. Det er svært viktig at dere får tak i hardbag eller kasse for saksofonen. Dersom dere har en softbag, må den byttes så fort som mulig, ta kontakt med korpset ditt dersom du spiller i korps, eller kjøp en selv. 

Når du tar saksofonen opp av etuiet må du passe på at den blir satt riktig sammen. Se figur for riktig ”grep” når du setter den sammen eller tar den fra hverandre. Når du er ferdig med å spille skal saksofonen og munnstykket rengjøres med en klut som ikke loer, eller med en ”swab”.

Det er viktig å fjerne vann under putene. Her kan du bruke et sigarettpapir. Korkene på saksofonskjøtene tørkes rene. Ta på korkefett ganske ofte.

Røret (flisa) gikk i stykker...

Ja, det hender ofte. Røret er laget av bambus og er veldig tynt i den ene enden. Vær veldig forsiktig så du ikke ødelegger den på genseren din eller liknende. Tips! Finn deg et nytt rør. Dette spiller du på i ca 5 minutter. Deretter lar du det få hvile. Dagen etter gjør du det samme igjen. På den måten gjør du røret bedre og bedre. Lag gjerne ferdig flere rør, og oppbevar dem i en reedguard. Da har du alltid gode rør når du skal spille.

Sett alltid på rørbeskytteren når du ikke spiller.

Instrumentkroppen:
Hold også instrumentkroppen ren for smuss og skitt, men ikke bruk vann når du skal gjøre rent instrumentet.

Munnstykket:
Munnstykket kan du skylle i kaldt vann uten såpe.
Ikke bruk varmt vann, da blir det ubrukelig etterpå, og nytt munnstykke koster ca 1200,-

Obs! Saksofoner må tørkes etter spilling i regnvær. 

Norsk Musikkorps Forbund (NMF) har laget en fabelaktig serie med videoer som demonstrerer de enkelte korpsinstrument, under ser du saksofonen.

 

Jan Garbarek (født 4. mars 1947 på Momarken utenfor Mysen i Østfold, vokst opp på Årvoll i Oslo) er en norsk jazzmusiker som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han betraktes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og er en av opphavsmennene til det som kalles «fjelljazz». (Wikipedia).

John Coltrane (født 23. september 1926 i Hamlet, Nord-Carolina, USA, død 17. juli 1967 i New York City) var en amerikansk jazzsaksofonist (tenor-, sopransaksofon og fløyte).

Coltranes stil utviklet seg ut av Post-Bop-tiden, og tidlig på 1960-tallet skapte han sin helt egne måte å spille på (sheets of sound). Han utviklet stilen videre frem til en fri spillestil, som etter eget utsagn fremdeles var basert på blues. Han blir derfor betraktet som en av grunnleggerne av frijazz. Coltrane må regnes som en av de virkelig store innenfor jazzen. Han har påvirket generasjoner av musikere, av og til i en slik grad at særlig saksofonister har slitt med å frigjøre seg fra Coltranes innflytelse. (Wikipedia).